Jeg skal ikke argumentere mot bajonett for vaktstyrker og håndtering av sivile forsamlinger; det er spesialtilfeller i forhold til moderne soldater i felt. Enten vaktene bruker bajonett, øks eller tazer så er det uansett bedre enn å skyte på sivile. Det jeg egentlig stiller meg meget skeptisk her er den tradisjonelle bajonetten i enden av geværet og hvor egnet den er som våpen.
Av en eller annen grunn tok jeg meg tid til å slå opp i "Medical and Surgical History of the Rebellion vol II of part II" fra 1877 som er en rimelig god offentlig (General Surgeon's Office) listing av medisinsk statistikk fra den amerikanske borgerkrigen, og der tas bruken av sabel/bajonett i datidens kontekst:
De skriver at i den sene fasen av krigen ble det behandlet 246 712 tilfeller av våpenskader. Av disse var 922 sabel- og bajonettskader. Det er 0.37%. (s. 685 - rapporten finnes på archive.org) -på 1860-tallet.
Der skrives også følgende: "
Of the nine hundred and twenty-two (922) cases of these injuries reported in detail throughout the history, and grouped together inthe following table, a large proportion had their origin in private quarrels or broils, or were inflicted by sentinels in the discharge of their duty" (poenget om bajonett som verktøy for vakter underbygges altså her).
Om man sammenligner med samtidens konflikter, så listes der forskjellige lands skadestatistikk (blankvåpen = sabel+bajonett):
England i Krimkrigen 1854-57: Av 10 129 skader: 158 blankvåpenskader, 9 971 skuddskader = 1.5% blankvåpenskader
Frankrike i Krimkrigen: Av 26 811 skader: 818 blankvåpenskader, 25 993 skuddskader = 3.0% blankvåpenskader
Frankrike i den italienske krigen 1859: Av 15 966 skader: 565 blankvåpenskader, 15 401 skuddskader = 3.5% blankvåpenskader
Østerrike ved Verona 1859: Av 18 521 skader: 543 blankvåpenskader, 17 978 skudskader = 2.9% blankvåpenskader
Østerrike ved Montebello 1859: Av 281 skader: 54 blankvåpenskader, 227 skuddskader = 19.2% blankvåpenskader
Tyskland i Schleswig-Holstein: Av 3 232 skader: 61 blankvåpenskader, 3 171 skuddskader = 1.8% blankvåpenskader
Frankrike i Mexico 1864: Av 85 skader: 19 blankvåpenskader, 66 skuddskader = 22.3% blankvåpenskader
Seksdagerskrigen 1866, tyskere: Av 1 697 skader: 56 blankvåpenskader, 1 641 skuddskader = 3.3% blankvåpenskader
Seksdagerskrigen 1866, italienere: Av 2 903 skader: 92 blankvåpenskader, 2 811 skuddskader = 3.1% blankvåpenskader
Seksdagerskrigen 1866, preussere og østerrikere: Av 8 527 skader: 333 blankvåpenskader, 8 194 skuddskader = 3.9% blankvåpenskader
Tyskland i Frankrike 1870-71: Av 54 268 skader: 786 blankvåpenskader, 53 482 skuddskader = 1.4% blankvåpenskader
Totalt utgjør dette en andel på 2.4% blankvåpenskader, mens skuddskader ("shot" - hvilket formodentlig innbefatter kanonild) utgjør 97,6% av behandlede skader.
Rapporten legger også ved utdrag av et brev fra general Robert Williams, assisterende generaladjutant, tidligere 1st Massachusets Cavalry:
"..I would say .. hand to hand skirmishes between cavalry during the late rebellion were not at all infrequent; but the pistol and carbine were more commonly relied upon. Sabre wounds were slight and generally harmless, as the sabre was in few instances sharpened, and the men were almost totally uninstructed in its use. Hand to hand combats between cavalry mounted and infantry were, I believe, of rare occurence; in almost every case the cavalry was dismounted and fought as infantry ... Owing to the present long-range and repeating weapons, with wich both cavalry and infantry are now armed, it is my belief that the lance may be regarded as obsolete and that the sabre will soon become so.."