Den något kryptiska rubriken skall strax få en begriplig förklaring.
I mitt nya hemland Norge togs det upp till debatt för en kort tid sedan att Norges regler för budgetering av stora nybyggnationer av infrastruktur och dess underhåll bör ändras. Tydligen är det så att om en regering vill starta ett större väg- eller järnvägsbygge måste hela beloppet bokföras samma år som beslutet fattas. Kostnaderna blir rätt stora och ett järnvägsbygge kan fort landa på 20 miljarder eller mer, vilket väl knappast någon regering vill bokföra på ett enda år eftersom mycket annat med automatik blir lidande av detta.
Det hävdades att denna budgetordning leder till ett lappande och lagande vars främsta syfte är att resultaten skall synliggöras innevarande mandatperiod för att regeringen skall kunna ta åt sig hedern. Mitt personliga intryck av vägarbeten och underhåll av järnvägen har karaktären av lite här och lite där, även om jag inte kan peka ut den bakomliggande orsaken till detta.
Hur fungerar det i Sverige? Det kan väl knappast har varit fallet att kostnaden för t ex Bottniabanan bokfördes på ett enda år utan det måste väl på något sätt ha skett över längre tid och i samförstånd över blockgränserna.
Budgetordning i Sverige respektive Norge?
- Ragnar Svedje
- Medlem
- Inlägg: 1157
- Blev medlem: 30 mars 2005, 14:00
- Ort: Stavanger
Re: Budgetordning i Sverige respektive Norge?
Dette har ikke bare med budsjettprosessen å gjøre. I Norge er det i de senere årene lagt opp til en ekstrem politisk detaljstyring av veiprosjekter, inkludert lokalpolitiske interesser. I praksis medfører dette at veier bygges der det er politisk "lønnsomt" og med en høy andel av bompengefinansiering.
Tidligere var det slik at man hadde et mer teknokratisk styrt utbygging, dvs at fagmiljøer med ingeniører og samferdselsplanleggere ledet arbeidet og fikk gehør for hvor det skulle bygges, mens det i dag er en politisk ballett av dimensjoner. Distriktspolitiske krefter står sterkt i denne prosessen, og store midler styres dermed ut i perifere geografiske områder, hvilke vi har MANGE av.
Resultatet er at om man i dag skal kjøre bil mellom Norges to største byer så risikerer du å ligge timesvis bak en polsk trailer eller tysk bobil - uten forbikjøringsmuligheter.
Eksempel:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 937350.ece
og
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 939463.ece
Tidligere var det slik at man hadde et mer teknokratisk styrt utbygging, dvs at fagmiljøer med ingeniører og samferdselsplanleggere ledet arbeidet og fikk gehør for hvor det skulle bygges, mens det i dag er en politisk ballett av dimensjoner. Distriktspolitiske krefter står sterkt i denne prosessen, og store midler styres dermed ut i perifere geografiske områder, hvilke vi har MANGE av.
Resultatet er at om man i dag skal kjøre bil mellom Norges to største byer så risikerer du å ligge timesvis bak en polsk trailer eller tysk bobil - uten forbikjøringsmuligheter.
Eksempel:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 937350.ece
og
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks ... 939463.ece
-
frejs väpnare
- Medlem
- Inlägg: 653
- Blev medlem: 10 november 2008, 04:39
Re: Budgetordning i Sverige respektive Norge?
Med reservation för missuppfattningar.
Det praktiska ansvaret för infrastrukturen har Vägverket, Banverket, Sjöfartsstyrelsen etc.
De får årligen ”en summa pengar” anslagna i statsbudgeten, Samtidigt får de en uppfattning om framtida politiska önskemål och anslag.
Utifrån detta lägger de en flerårsplan över framtida investeringar, inklusive en finansiering enligt sedvanliga företagsekonomiska regler.
Det praktiska ansvaret för infrastrukturen har Vägverket, Banverket, Sjöfartsstyrelsen etc.
De får årligen ”en summa pengar” anslagna i statsbudgeten, Samtidigt får de en uppfattning om framtida politiska önskemål och anslag.
Utifrån detta lägger de en flerårsplan över framtida investeringar, inklusive en finansiering enligt sedvanliga företagsekonomiska regler.