Departementene i det okkuperte Norge 1940-1945

[Marcus]

När jag gick igenom några gamla mappar fann jag nedanstående dokument som ifall noteringarna stämmer tidigare funnits på hemsidan för norska Riksarkivet men där hittar jag det inte längre så jag lägger ut det här:

Den tyske okkupasjonen av Norge og Nasjonal Samlings overtakelse av
landets statsforvaltning i 1940 medførte til dels store endringer i
statsapparat og departementsstruktur. Endringene hadde ofte preg av å være
midlertidige og provisoriske, og stadig nye endringer fulgte i rask
rekkefølge i løpet av de fem årene okkupasjonen varte. I den norske
NS-staten under tysk okkupasjon og overhøyhet 1940-1945 støter man på i
alt 15 departementer. Ved epokens innledning høsten 1940 var antallet 13,
ved dens avslutning våren 1945 var tallet redusert til elleve.
Departementer ble nedlagt og opprettet, delt og slått sammen, men
omorganiseringene ble ikke alltid fullført eller fikk ofte ikke tid til å
festne seg før kapitulasjonen var et faktum.
Dette bidrar til å gjøre arkivsituasjonen flytende og uoversiktlig.
Dessuten ble store deler av de arkivene som okkupasjonsmyndighetene
etterlot seg, gjennomtrålet av politi- og påtalemyndighetene i forbindelse
med rettsoppgjøret etter frigjøringen. Dette skapte ytterligere uorden i
arkivene. De arkivene politiet i denne forbindelse beslagla, ble i noen år
oppbevart på Victoria Terrasse, men en del av det ble i 1953 overført til
kjellerlokaler i Sognsveien 85 (Studentbyen). Som en uordnet samling har
dette materialet ligget i Riksarkivet fram til 1990. Det omfatter bl.a.
til sammen 40 hyllemeter dokumenter etter de fleste NS-departementene samt
Statspolitiet og føres nå gradvis tilbake til de respektive arkiver. Dette
vil således komme i tillegg til det arkivmaterialet som beskrives nedenfor.

Ved det tyske overfallet på Norge 9. april 1940 besto det
norskestatsapparatet av ti departementer. Bare fire av disse - Kirke- og
undervisningsdepartementet, Sosialdepartementet, Finansdepartementet og
Landbruksdepartementet - fortsatte å fungere uten store organisatoriske
endringer gjennom alle okkupasjonsårene.
De største endringene fant sted da forhandlingsfasen mellom norske og
tyske myndigheter ble definitivt avsluttet 25.9.1940. Da ble
Administrasjonsrådet avviklet og de kommissariske, eller konstituerte,
statsråder innsatt som departementssjefer, samtidig som Reichskommissar
Josef Terboven opphøyet Nasjonal Samling til det ´statsbærendeª og eneste
lovlige parti i Norge. Fem nye departementer ble opprettet - i sin
oppbygging sterkt preget av tyske forbilder: Innenriksdepartementet,
Politidepartementet, Kultur- og folkeopplysningsdepartementet,
Departementet for arbeidstjeneste og idrett og Sjøfartsdepartementet. Med
unntak av Sjøfartsdepartementet, som ble nedlagt i juni 1944, kom alle
disse nye departementene til å bestå til frigjøringen.
Politidepartementet ble til ved at Justis- og politidepartementet ble
delt. Det oppsto dermed et Justisdepartement og et Politidepartement, slik
det faktisk også hadde vært en gang før, nemlig i årene 1814-1818. Når vi
likevel velger å si at bare Politidepartementet av de to er å betrakte som
et nytt departement i 1940, er det fordi dette ble noe mer og annet enn
Justisdepartementets politiavdeling, som det sprang ut av. Det rene
Justisdepartementet etter 25.9. er i en helt annen grad preget av en
saklig kontinuitet fra tiden før okkupasjonen.
To departementer var blitt nedlagt allerede før 25.9.:
Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet. Restene av disse
departementene ble nå innlemmet som egne avdelinger i det nye
Innenriksdepartementet. Utenriksdepartementet ble til Utenriksavdelingen,
som i november 1944 ble flyttet ut av departementet og lagt direkte under
Vidkun Quisling - i praksis som en del av Førerens og Ministerpresidentens
kanselli. Forsvarsdepartementet ble omgjort til Sivilforvaltningen for hær
og marine. Denne avdelingen ble i 1944 overført til Finansdepartementet.
Med disse endringene i 1944 ble Innenriksdepartementet et ´normaltª
departement hva størrelse angikk, etter å ha vært det ubestridt største
siden opprettelsen, med sine mellom 40 og 50 kontorer. Disse ble nå
redusert til under 30.
1.4.1943 ble Forsyningsdepartementet og Handelsdepartementet slått sammen
til et nytt Næringsdepartement, og 12.6.1944 ble også
Sjøfartsdepartementet nedlagt og innlemmet i Næringsdepartementet.
Næringsdepartementet overtok fra nå av rollen som kjempen blant
departementene, med åtte avdelinger og nesten 40 kontorer.
1.2.1944 ble Arbeidsdepartementet reorganisert til et nytt
Trafikkdepartement.
Departementssjefene var underlagt og direkte ansvarlige overfor
Reichskommissar Josef Terboven gjennom hans tyske ´Beratereª. På den annen
side hadde de ved embetstiltredelsen i september 1940 avlagt skriftlig
troskapsløfte til Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling. Quisling selv
var ikke formelt med i statsstyret før han 1.2.1942 ved den såkalte
statsakten på Akershus ble innsatt som ´ministerpresidentª av Terboven.
Tre kommissariske statsråder var ikke medlemmer av Nasjonal Samling og
hadde heller ikke avlagttroskapsløfte. Det var sjefene for
Finansdepartementet, Forsyningsdepartementet og Handelsdepartementet.
Disse gikk nå av.
Av de femten departementene som eksisterte for kortere eller lengre tid
under okkupasjonen, vil vi her bare omtale de departementene som er
spesifikke for NS-staten 1940-1945, og som det derfor ikke er naturlig å
behandle i sammenheng med de øvrige. Det dreier seg om følgende sju
departementer:
Innenriksdepartementet 1940-1945
Politidepartementet 1940-1945
Kultur- og folkeopplysnings- departementet 1940-1945
Departementet for arbeidstjeneste og idrett 1940-1945
Sjøfartsdepartementet 1940-1944
Næringsdepartementet 1943-1945
Trafikkdepartementet 1944-1945

INNENRIKSDEPARTEMENTET 1940-1945
Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens forordning
25.9.1940 og besto til å begynne med av 9 avdelinger og 50 kontorer. Det
var uten sammenligning det største departementet. Tre avdelinger var
NS-nyskapninger (Sentralavdelingen, Den alminnelige avdeling og
Gjenreisningsavdelingen, fra 1944 Bygningsavdelingen), mens de seks andre
avdelingene kom fra allerede eksisterende departementer eller
departementer under avvikling. Fra Justisdepartementet kom
Oppgjørsavdelingen (tidligere Sentralkontoret for rekvisisjoner og
krigsskader) og Kommunalavdelingen. Helseavdelingen bygde på
Sosialdepartementets Medisinalavdeling, men fikk en ny kontorinndeling.
Fra Landbruksdepartementet kom Veterinæravdelingen. De to nedlagte
departementene Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet ble til
henholdsvis Sivilforvaltningen for hær og marine og Utenriksavdelingen. I
1942 ble Trustkontrollen under Justisdepartementet omgjort til et eget
Prisdirektorat som en avdeling i Innenriksdeparteementet.
I 1944 gjennomgikk departementet store endringer. Den alminnelige avdeling
ble nedlagt, og restene av den (Forvaltningskontoret og Statens tryknings-
og innkjøpskontor) overført til Sentralavdelingen. Sivilforvaltningen for
hær og marine ble overført til Finansdepartementet og Utenriksavdelingen
til Førerens og ministerpresidentens kanselli. Etter frigjøringen gikk
Kommunalavdelingen, Oppgjørsavdelingen, Helseavdelingen og
Veterinæravdelingen tilbake til sine opprinnelige departementer, mens
Bygningsavdelingen gikk inn i det nye Forsyningsdepartementet og
Prisdirektoratet ble lagt under Finansdepartementet.
Arkivet er på 16 hyllemeter, hvorav 3 m er protokoller. Den alt
overveiende del av arkivene etter Innenriksdepartementet må man således
lete etter andre steder (Oppgjørsavdelingen og Kommunalavdelingen i
Justisdepartementet, Helseavdelingen i Sosialdepartementet osv.).
Mesteparten av det som nå utgjør Innenriksdepartementets arkiv stammer fra
Sentralavdelingen, hvoravden største enkeltserie er 3,5 m etter
Foreningskontoret. Resten av materialet dreier seg i hovedsak om
departementets budsjett, organisasjon og personale.
Katalog: 1268/01.

POLITIDEPARTEMENTET 1940-1945
15.7.1940 gjorde Administrasjonsrådet Justisdepartementets Politikontor P
om til en egen Politiavdeling med tre kontorer. 25.9.1940 flyttet
NS-myndighetene denne avdelingen ut av Justisdepartementet og laget et
nytt departement av den: Politidepartementet. Under Politidepartementet
sorterte alle saker vedrørende politidistriktene, politiets organisasjon
og forvaltning. Det samme gjorde Det sivile luftvern, som hadde ligget
under Justisdepartementet siden opprettelsen av Luftvernkontoret i 1937.
I april 1941 ble departementet etter tysk mønster delt i to
hovedavdelinger: Ordenspolitiet og Sikkerhetspolitiet. Ordenspolitiet
besto av to underavdelinger, Forvaltningsavdelingen og Kommandoavdelingen.
I 1943 ble Kommandoavdelingen omdøpt til Kommandostaben, samtidig som en
tredje underavdeling, Avdeling for Teknisk Nødhjelp (TN) og Bedriftsvern
ble opprettet. Også Sikkerhetspolitiet ble etablert med to
underavdelinger, Forvaltningsavdelingen og Kriminalavdelingen. I 1944 ble
en egen Statspolitiavdeling opprettet, slik at begge de to
hovedavdelingene i Politidepartementet mot slutten av okkupasjonen besto
av tre underavdelinger. Hver av de seks underavdelingene i departementet
kom i løpet av okkupasjonsårene til å bestå av fra tre til seks kontorer.
Men departementets organisasjonsstruktur fikk ikke tid til å festne seg
innen frigjøringen kom, slik at det har liten hensikt å beskrive de
enkelte kontorer. Statspolitiavdelingen er det derimot hensiktsmessig å
beskrivee særskilt.
Statspolitiet/Statspolitiavdelingen
Etter at Nasjonal Samling fra 25.9.1940 hadde overtatt
statsadministrasjonen i det tysk-okkuperte Norge, ble det gamle
Utrykningspolitiet reorganisert etter tysk mønster og omgjort til et
politisk politi - Statspolitiet - som et redskap for NS-styret og
okkupasjonsmakten. De saker Statspolitiet først og fremst skulle ta seg
av, var ´spionasje, opprør, sabotasje, flyktningsaker, illegale aviser
osv.ª (rundskriv 5.8.1942). Det ble videre presisert at samarbeidet med
det tyske sikkerhetspolitiet alltid måtte være mest mulig intimt. Mange
saker som ble ansett som særlig viktige, ble derfor etter innledende
etterforskning av Statspolitiet overlatt tysk politi, og vil således ikke
være å finne i Stapo-arkivet.
Statspolitiet ble organisert med et hovedkontor i Oslo og seks
underavdelinger: Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø,
Kirkenes. Statspolitiet var helt selvstendig i forhold til de ordinære
politikamre og sto via statspolitisjefen direkte underSikkerhetspolitiets
sjef i Politidepartementet. Også Grensepolitiet (etablert 1941) og
Sentralpasskontoret ble lagt under Statspolitiet. I 1944 ble
Statspolitiets hovedkontor omgjort til en egen avdeling i
Politidepartementets ene hovedavdeling, Sikkerhetspolitiet.
Statspolitiavdelingen fikk to kontorer. 1. kontor behandlet alle saker
vedrørende person-, grense- og passkontroll. Sentralpasskontoret ble
inkorporert her. 2. kontor behandlet justissaker.
Fra 1.7.1941 ble Oslo og Aker politikammers overvåkningsavdeling overført
til Statspolitiet. Samtidig ble det bestemt at ferdig etterforskede saker
fra samtlige Stapo-avdelinger i landet skulle arkiveres ved hovedkontoret
i Oslo. 16.2.1944 ble dette endret slik at sakene fra nå av skulle
arkiveres ved de respektive avdelinger.
Arkivet er på 168 hyllemeter. Politidepartementets arkiv var blant det
materialet som ble beslaglagt og saumfart av politi- og påtalemyndighet i
forbindelse med rettsoppgjøret etter okkupasjonen. For deler av arkivet
har det derfor vært nødvendig med en så omfattende nyordning at det er
tale om en delvis rekonstruksjon. Dette arbeidet er ennå ikke fullført.
Arkivet består derfor i dag av tre deler: en ordnet og registrert del på
38 m, og en grovsortert, uregistrert del på ca. 20 m samt Statspolitiets
arkiv på 110 m. Den ordnede delen av arkivet faller i fire hoveddeler
etter departementets fire opprinnelige underavdelinger: Ordenspoliti-ets
Forvaltningsavdeling, Kommandoavdelingen (Kommandostaben),
Sikkerhetspolitiets Forvaltningsavdeling og Kriminalavdelingen.
Statspolitiets arkiv på 110 hyllemeter stammer i hovedsak fra perioden før
det ble en egen departementsavdeling. Fordi Statspolitiet var under stadig
reorganisering helt fram til 1945, foreligger det mange forskjellige
protokoll- og arkivserier med ulike journalbetegnelser i form av tall- og
bokstavvariasjoner. Til de viktigste seriene hører overvåkningssaker
(OV-saker) november 1940 til juni 1943, med et eget sakskartotek på ca. 17
000 kort. Deretter innlemmes disse sakene i den ordinære SP-serien, som
med en del omlegginger underveis løper fra januar 1941 til mai 1945. Til
denne serien hører et registerkartotek på anslagsvis 25 000 kort.
Savnet-saker S 1941-1944 er en egen serie med tilhørende registerkartotek
på anslagsvis 18 000 kort. Resten av arkivet utgjøres av diverse
enkeltsaker og småserier. Her vil man bl.a. finne den fyldigste
dokumentasjon vi har til aksjonene mot de norske jødene under okkupasjonen
(1,5 m).
Da Rikspolitiet etter 8. mai 1945 beslagla Statspolitiets hovedarkiv i
Oslo, var det antakelig nokså intakt. Men i enda høyere grad enn de øvrige
arkivene etter okkupasjonstidsmyndighetene ble statspolitisakene benyttet
som bevismateriale i forbindelse med rettsoppgjøret. Disse vil finnes
igjen som vedlegg til de enkelte landssviksaker (se Landssvikarkivet),
slik at Stapo-arkivet slik det fremstår i dag, er betydelig mindre i
omfang enn det opprinnelig har vært.
Under Statspolitiet sorterte også fengslet på Bredtveit 1941-1945 og Berg
interneringsleir 1942-1945. Fra disse fangeanstaltene finnes en del
protokoller samt fangekartotek. Saksdokumentene vedrørende personer som
ble plassert her, vil man ofte kunne finne i Stapo-arkivet.
Materiale etter Teknisk Nødhjelp vil man dels finne under Ordenspolitiets
forvaltningsavdeling, dels i arkivet etter Justisdepartementets
Luftvernkontor.
Mesteparten av den uordnede delen stammer fra Sikkerhetspolitiet. Det er
dels tale om materiale vedrørende Statspolitiet, dels materiale
journalført på Lederen av Sikkerhetspolitiet.
Katalog: 1269/01.

KULTUR- OG FOLKEOPPLYSNINGSDEPARTEMENTET 1940-1945
Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens forordning
25.9.1940 og besto til å begynne med av tre avdelinger og fire
direktorater. Den alminnelige avdeling besto av Administrasjonskontoret og
ÿkonomikontoret. ≈ret etter fikk avdelingen et tredje kontor, Hotell- og
reiselivskontoret, som i 1943 ble omdøpt til Turistkontoret.
Kulturavdelingen besto av Kulturkontoret og Litteratur- og
bibliotekkontoret. To av departementets direktorater, Statens
teaterdirektorat og Statens filmdirektorat, ble i 1943 inkorporert i denne
avdelingen. Propaganda-avdelingen hadde først fire kontorer, som i 1943
ble redusert til tre. Avdelingen skiftet i 1944 navn til Avdeling for
folkeopplysning, samtidig som de tre kontorene ble hetende henholdsvis
Kontoret for næringspolitisk opplysning, Kontoret for utstillinger og
arrangementer og endelig Kontoret for kulturell opplysning.
Pressedirektoratet besto også av fire kontorer, som i 1944 ble redusert
til tre. Direktoratet for spesialorientering med to kontorer hadde
overtatt funksjonene til Pressekontoret i det nedlagte
Utenriksdepartementet og befattet seg ellers med propaganda, utstillinger
m.v. i utlandet, samt handelspolitiske spørsmål. Det ble overført til
Førerens kanselli i desember 1942. Da Utenriksavdelingen i november 1944
ble flyttet ut av Innenriksdepartementet, ble Direktoratet for
spesialorientering innlemmet i avdelingen.
Det nye departementet fikk fra 1.10.1940 overført en rekke sakgrupper fra
Kirke- og undervisningsdepartementets kontor D for vitenskap, kunst,
kringkasting m.v. Det gjaldt: 1) Norsk rikskringkasting, 2) saker om kunst
og litteratur, dvs. loven om åndsverker, forfatter- og
kunstnerorganisasjoner, statsstøtte samt legater og fond til kunstneriske
formål, Nasjonalgalleriet, Statens Kunstakademi, kunstutstillinger,
musikkonservatorier, teater og film, 3) alle museer unntatt de
vitenskapelige, 4) fortidsminner og fredning, 5) bygdehistorie og
folkeminne, 6) navnesaker. Kontoret for folkeopplysningsarbeid F ble også
overført til Kulturdepartementet, men herav ble igjen skolebiblioteksakene
tilbakeført til Kirke- og undervisningsdepartementet senere på året.
Kultur- og folkeopplysningsdepartementet hadde sitt klare forbilde i
Reichskommissariats Hauptabteilung Volksaufkl‰rung und Propaganda, og var
et redskap for nazifiseringen av Norge. Det var også et departement som
befant seg i kontinuerlig forvandling under hele okkupasjonen. Disse to
kjensgjerningene har satt sitt preg på det etterlatte arkivet. ARKIVET
Av dette er kun bevart 47 hyllemeter, hvorav 17 m er ordnet og
katalogisert. Det ordnede arkivet omfatter Kulturavdelingen,
Kulturkontoret og Statens teaterdirektorat.
Kulturkontorets saksarkiv har spor etter en alfabetisk ordning etter emne
eller korrespondansepartner. Her finner vi bl.a. stoff om Kulturtinget og
kunstnerforeninger, Nationaltheatret og andre teatersaker, ny
rettskrivningsreform 1941, maleriloven 22.10.1942, Nasjonalgalleriet og
Statens Kunstakademi, Norsk Film A/S og andre filmsaker, Norsk
rikskringkasting, bygnings- og naturfredning, kunstnerlønner, stipendier
samt fonds- og legatutdelinger til kunstnere og forfattere, og bidrag fra
Pengelotteriet til vitenskapelige og kulturelle formål.
Statens teaterdirektorats arkiv er ordnet alfabetisk innenfor hver årgang.
Det inneholder en mengde enkeltsaker om sensur av og bevillinger til
teaterfremsyninger og lignende forestillinger (revyer, kabareter,
konserter m.v.) Her er også noe stoff om Den norske teaterskole, Statens
filmdirektorat, Nationaltheatret og andre teatre, samt Norsk
skuespillerforbund. Arkivet gjenspeiler i særlig grad den detaljerte
teatersensuren 1941-1945.
Den uordnede arkivdelen er inntil viderevanskelig tilgjengelig. En oppsatt
kasseliste over denne viser arkivmateriale fra Den alminnelige avdeling
(bl.a. om Kulturtinget og avlyttingstjenesten - London-nytt),
Pressedirektoratet (aviser, annonsekontroll og annen sensur m.v.),
Propaganda-avdelingen (artikler, foredrag, avisutklipp og utstillinger),
Statens bibliotektilsyn og Norsk ∆ttegranskingsinstitutt.
Kataloger: 1270/10 (kasseliste), 1270/11.

DEPARTEMENTET FOR ARBEIDSTJENESTE OG IDRETT 1940-1945
Departementet ble opprettet ved Reichskommissar Josef Terbovens
kunngjøring 25.9.1940 og ble organisert med tre avdelinger: Alminnelig
avdeling, Idrettsavdelingen og Arbeidstjenestens sentralorganisasjon.
Alminnelig avdeling hadde to kontorer. 1. kontor eller Sentralkontoret
behandlet departementets fellessaker og var samtidig ministerens
sekretariat. Til kontoret var det også knyttet en avdeling for
ungdomsarbeid. 2. kontor eller Presse- og propagandakontoret (for
arbeidstjenesten, idretten og ungdomsarbeidet) ble fra 1.7.1943 flyttet
over til Arbeidstjenestens sentralorganisasjon, og det ble i stedet
etablert et eget ungdomskontor i Den alminnelige avdeling.
Idrettsavdelingen i departementet besto kun av Idrettskontoret, og
herunder sorterte de forskjellige idrettssakene, Norges Idrettsforbund
(det nazifiserte) og A/S Det norske tippeselskap, opprettet 1941. Den
tredje avdelingen, Arbeidstjenestens sentralorganisasjon, var ingen vanlig
departementsavdeling. Den var langt den største oorganisatoriske enheten i
departementet, hadde en militær oppbygging og besto igjen av seks
avdelinger: Organisasjonsavdelingen, Personellavdelingen,
Planavdelingen,Forvaltningsavdelingen, Sanitetsavdelingen og
Opplæringsavdelingen.
Sjefen for Arbeidstjenesten var general. I spissen for Idrettsavdelingen
sto en idrettsråd, mens Den alminnelige avdeling ble ledet av en
ekspedisjonssjef.
I januar 1942 var det 171 funksjonærer i Arbeidstjenestens sentralledelse,
men bare 23 i de øvrige departementsavdelinger. Departementet var et
redskap for gjennomføringen av den tvungne arbeidstjenesten, samt
ensrettingen av idretten og indoktrineringen av ungdommen. Mot slutten av
krigen kom det forslag om å omdanne departementet til et såkalt
Ungdomsdepartement.
Arkivet er på i alt 48 hyllemeter, herav hele42 m fra Arbeidstjenesten,
både sentralt og lo-kalt. Dette viser i hvor stor grad det er bruddstykker
som er bevart. Store deler av departementets arkiver ble ødelagt eller kom
bort under og etter frigjøringen. Arkivene ble også redusert gjennom uttak
til dokumentasjon for rettsoppgjøret. Kopibøkene fra Den alminnelige
avdeling og fra Idrettsavdelingen er imidlertid bevart. Det bevarte
saksarkivet fra disse avdelingene er i overveiende grad idrettssaker - det
gjelder f.eks. beslaglegging og erstatningskrav, statsbidrag til
idrettslag (alfabetisk serie), annen korrespondanse med idrettsforeninger,
opplysninger om idrettsanlegg m.v.
Arkivene etter Norges Arbeidstjeneste omfatter stoff både fra
departementet, fra de regionale arbeidsdistriktene, fra Den kvinnelige
arbeidstjeneste og fra Avviklingsstyret for arbeidstjenesten (fram til ca.
1948). Det sistnevnte var underlagt Forsvarsdepartementet.
Kataloger:1272/01, 1272.1/01.

SJÿFARTSDEPARTEMENTET 1940-1944
Sjøfartsdepartementet ble opprettet ved Reichskommissar Terbovens
kunngjøring 25.9.1940. Dermed ble det skapt et eget departement for
sjøfartssaker og havne-, fyr- og lossaker. Men i en kort periode hadde det
også ansvaret for hotell- og reiselivssaker. Departementet ble organisert
i seks kontorer og et direktorat - Skipsfartsdirektoratet.
Skipsfartsdirektoratet kom fra Forsyningsdepartementet, mens resten av
Sjøfartsdepartementets arbeidsområder var blitt hentet fraHandels- og
industridepartementet. Det gjaldt 1. og 2. refusjons- og arvekontor,
Kontoret for navigasjons- og maskinistvesenet, Sjøfartskontoret, et nytt
Kontor for havne-, fyr- og losvesen og et nytt Hotell- og reiselivskontor.
Sistnevnte kontor ble allerede året etter overført til Kultur- og
folkeopplysningsdepartementet.
Sjøfartsminister K. S. Irgens ble avsatt 12.6.1944, og departementet ble
nedlagt og innlemmet i Næringsdepartementet som en egen sjøfartsavdeling.
Arkivene fulgte med dit.
Arkivene ble da krigen sluttet, overtatt av de forskjellige etterfølgerne
til Næringsdepartementet. For sjøfartssakene omtales de under
Handelsdepartementet og Skipsfartsdirektoratet, for havne-, fyr- og
lossakene under Fiskeridepartementet, og for hotell- og reiselivssakene
under Samferdselsdepartementet.Sjøfartsministeren har imidlerid etterlatt
seg en brevjournal, ett legg med kopier av utgående brev og tre esker med
arkivmateriale fra tiden i Sjøfartsdepartementet. Disse arkivsakene er de
eneste som er registrert under Sjøfartsdepartementet.
Katalog: Ikke utarbeidet.

N∆RINGSDEPARTEMENTET 1943-1945
Næringsdepartementet ble opprettet 1.4.1943 ved at Handels- og
industridepartementet og Forsyningsdepartementet ble slått sammen.
12.6.1944 ble også Sjøfartsdepartementet nedlagt og innlemmet i
Næringsdepartementet. Departementet hadde da, i tillegg til Ministerens
kontor, følgende åtte avdelinger: Sentralavdelingen, Handelsavdelingen,
Industri- og håndverksavdelingen, Avdelingen for industriforsyning,
Fiskeriavdelingen, Avdelingen for proviantering og rasjonering,
Sjøfartsavdelingen og Planavdelingen. De aller fleste avdelinger, kontorer
og saksområder var ikke nye, men overført fra de nedlagte departementene.
Arkivene til Næringsdepartementet bygde i hovedsak videre på arkiver
overtatt fra de nedlagte departementene. Næringsdepartementet ble nedlagt
da krigen sluttet, og de fleste arkivene ble overført til og videreført av
departementets etterfølgere. De overførte arkivene omtales under
Forsyningsdepartementet, Industridepartementet, Handelsdepartementet,
Fiskeridepartementet, Kommunaldepartementet og Skipsfartsdirektoratet.
Imidlertid ble arkivene til Ministerens kontor og Planavdelingen avsluttet
i 1945. Deler av disse arkivene har sannsynligvis gått tapt, og
Riksarkivet har bare mottatt arkivene etter Ministerens kontor, 3.
plankontor og noe materiale fra Planavdelingen om Hjelpefondet for
næringslivet. Dette arkivmaterialet er det eneste som er registrert under
Næringsdepartementet. Til sammen er det på 16 hyllemeter. Arkivet etter
Ministerens kontor utgjør 1,7 hyllemeter. Det inneholder sentralt
kildemateriale om Nasjonal Samlings og minister Alf L. Whists
næringspolitikk under krigen. Materialet er ordnet og registrert på
nummererte legg, og det finnes også en alfabetisk liste over leggene.
Arkivet etter Planavdelingens 3. plankontor utgjør 14 hyllemeter. Det
består av møteprotokoll, kopibøker, journaler og saksarkiv ordnet etter
arkivnøkkel. Saksarkivet inneholder bl.a. materiale om forskning,
planlegging, rasjonalisering, opprettelse, utvidelse og nedleggelse av
bedrifter innen industri, håndverk, bank og forsikring. Planavdelingens
materiale om Hjelpefondet for næringslivet utgjør 0,4 hyllemeter.
Katalog: 1273/10.

TRAFIKKDEPARTEMENTET 1944-1945
Ved Ministerpresidentens vedtak 29.1.1944 ble Arbeidsdepartementets navn
endret til Trafikkdepartementet. Samtidig fikk departementetny
avdelingsinndeling med tre avdelinger og et generaldirektorat:
Generaldirektoratet for transport, Avdeling for vei-, jernbane- og
lufttrafikk, Avdeling for post, telegraf og kysttrafikk, Avdeling for
vassdrags- og elektrisitetsvesen. Dertil kom flere nye kontorer og
fagstyrer. Generaldirektoratene for henholdsvis statsbanene, postverket,
telegrafverket og endelig vassdrags- og elektrisitetsverket ble egne
kontorer i sine respektive avdelinger. Samtidig ble hele den gamle Post-
og telegrafavdelingen med unntak av Dampskipskontoret og de to
revisjonskontorene flyttet ut av departementet.
Arkivet etter de ulike arkivskapende enheter innen Trafikkdepartementet
finnes ikke i form av selvstendige serier. Arkivmateriale som er produsert
her, finnes trolig spredt i de enkelte kontorarkivene, som ser ut til å
være lite berørt av de overordnede omorganiseringene som fant sted i 1944.
Likevel bør en serie merket Saker fra GDK i Kommunikasjonsdirektoratet
nevnes særskilt. GDK står trolig for Generaldirektørens kontor. Se omtale
av Kommunikasjonsdirektoratet under Samferdselsdepartementet.
Ole Kolsrud

[tommyjonason]

Ryktesvis verkar det närmast hopplöst för en icke-professionell amatörhistoriker att försöka få fram arkivmaterial från Norska Riksarkivet (till skillnad från Sverige. Var det inte en f.d. känd politiker som kallade Norge "den sista Sovjetstaten" Elaking, som var på porrklubb men sen skyllde från sig att han inte hade en aning om vad det var han besökte ). Man kan ju förstå om det gäller känsliga saker som NS-medlemmar och Rettsoppgjöret, men även annat är (eller var) närmast hemligt.

Vet inte om arkivet är så igenbommat fortfarande.